"The Barents Spirit" - the process of regionalization and Norwegian foreign policy in the Barents Euro-Arctic region : a bridge-building project in the wake of the Cold War Barents Spirit" - the process of regionalization and Norwegian foreign policy in the Barents Euro- Arctic region

BARENTSREGIONEN Problemstillinger Denne hovedoppgaven tar sikte på å studere og avdekke flere sider ved det såkalte Barentssamarbeidet som ble startet i januar 1993. Problemstillingene tar utgangspunkt i et ønske om å klarlegge basisen for regionaliseringen, hvordan regionen ble etablert/regioner generelt etableres, hvilke ytre faktorer som påvirket etableringen, hvorfor regionen kom som et resultat av et norsk initiativ og hvilket europeisk potensiale den har. Metode Studien er bygd på prinsippene for kvalitativ analyse. Relevante bøker, artikler og taler er brukt som kildemateriale. Siden den aktuelle regionen er relativt nyetablert, har det vært avgjørende å innhente opplysninger fra muntlige kilder. Rent metodisk er det her foretatt en aveining mellom behovet £or supplerende opplysninger og informantenes nærhet til hendelsene med eventuell partiskhet eller feilfremstillinger. Teorier Tilnærmingen til det empiriske stoffet er basert på ulike teorier om regionalisering - eller regionsbygging om man vil. I tillegg til en analysering av de relativt nye tankene om regionalisering som har kommet i kjølvannet av jernteppets fall, behandles Barentsregionen ved hjelp av mer tradisjonelle teorier om bygging av nasjonalstater. Det sistnevnte gjøres med tanke på å etablere et tilsvarende begrepsapparat for forståelse av tilsvarende prosesser på et høyere nivå, nemlig det regionale. Samtidig benyttes ulike geopolitiske innfallsvinkler for bedre å kunne analysere hvordan de ytre rammebetingelsene spiller inn på regionaliseringsprosessen i Barentsregionen. I forlengelsen av dette behandles regionens posisjon i forhold til andre regionale organisasjoner. Spesielle trekk ved konklusjonen Dersom noen hovedkonklusjon skal trekkes frem i tillegg til de fortløpende, mer eller mindre kapittelvise svarene på de ulike problemstillingene, som presenteres i begynnelsen av oppgaven, er det ett poeng som peker seg ut Man er ikke like avhengig av en tilstrekkelig sammensveiset folkelig gruppe for å legitimere opprettelsen av en region, dersom sterkt lederskap er til stede, som man er ved dannelsen av en nasjonalstat. I alle fall medfører dette riktighet for Barentsregionen som enkelttilfelle, men det finnes også andre tilsvarende regioner som har blitt opprettet etter den kalde krigens slutt og som underbygger denne slutningen. Videre bør det legges spesielt merke til den unike rollen som Barentsregionens Regionråd har spilt i og med det semi-utenrikspolitiske spillerom som er blitt overlatt til fylkesnivået. Dette institusjonelle tekket representerer noe fundamentalt nytt i internasjonal sammenheng